Da skal mandlene ut. Uff jeg gruer meg kjempemasse, har aldri vært noe glad i sykehus og leger. Jeg vet ikke om det er selve operasjonen jeg er redd for eller om det er alt ubehaget etterpå. Tror kanskje det er en blanding. Legen sa at det ikke er farligere å kjøre bil, men hvis man tenker seg om så er det ganske mange som dør i trafikkulykker hvert år….Så er jeg kjemeredd for å at det skal sprekke opp igjen. Det høres jo helt jævlig ut!!!

Pappa kommer i kveld og skal passe på meg noen dager her i Oslo før vi kjører hjem til Tomrefjord. Det blir sikkert kjempe kjedelig for han, og smertefullt for meg, men det er det ikke noe å gjøre med. Ikke får jeg dratt på snøsamling heller. Det var jo veldig dumt siden det hadde vært første gangen jeg hadde fått gått på sommersnø. Samlingen er 18 dager operasjonen og jeg kan begynne å trene igjen etter to uker, men jeg får ikke være oppe i mer enn 120 i puls….og jeg kaller ikke det trening, er jo ikke oppe i sone 1 engang. Jeg får dra på samling hvis jeg vil så lenge jeg holder meg under 120. Jeg tror at det blir veldig vanskelig. Jeg kjenner meg selv såpass at jeg ikke klarer å labbe rundt mens resten fyker avgårde. Har også slitt litt med høypuls for tiden… Jeg valgte derfor å bli hjemme, er dumt å reise på Vikafjellet å gå på en smell og bli borte enda lengre. Fornuften seiret nok en gang hmrf…

Ønsk meg lykke til alle sammen, trenger all den støtten jeg kan få

Tips oss hvis dette innlegget er upassende