Åh….! Vi lever i en verden der tydligvis ingen kan svare på spørsmålene dine. Du ringer og ringer, og når du endelig får svar så er det “eh…jeg skal sette deg over”. Og sånn er det helt til du har kommet rundt den evige lange sirkelen, og blir satt over til den første du snakka med. Jeg tror jeg blir gal!!! Vell….når du endelig har komt rundt denne uendelige sirkelen av folk som ikke vet og “jeg skal sette deg over” får du “jeg skal undersøke litt så ringer jeg deg opp igjen”. Det kan fort gå en dag uten att det skjer noe, så du må ringe en gang til. Da er det selvfølgelig ikke de samme som er på jobb, og de har ikke hørt om deg før. Så da er det på’n igjen med en ny uenderlig sirkel med “eh…jeg skal sette deg over”. Du er selvfølgelig like vis som forrige gang du tok denne runden. Du prøver igjen neste dag, og kanskje dagen etter det igjen før du finner tak i den personen som skulle ringe deg opp igjen, men som aldri gjorde det. Personen beklager seg og ramser opp problemet ditt, som du gått vet hva er fordi du har forklart det til halve Norge uten å få noe svar eller hjelp. Når hun er ferdi med det roter hun litt på pc’n eller i noen papirer før hun finner det gyllene nummeret. Du blir selvfølgelig glad og lettet over dette, og tenker “NÅ, nå får jeg endelig hjelp”. Du slår nummeret og venter, og venter….og venter. Du tenker jaja, da får jeg prøve igjen om litt. Dette gjentar seg mangfoldige ganger, så du bestemmer deg for å legge igjen navn og telefonnummeret ditt igjen på svareren. Ja, nå sitter jeg her og dingler med beina og venter på at noen skal ringe meg tilbake.
Skjønner ikke dette jeg. Hvorfor må det være sånn at når du skal ha noe gjort må du opp i toppen av systemet. Og sjefen sjøl er jo aldri mulig å få tak i, og ringer tydligvis ikke tilbake. Det er et under at verden går rundt spør du meg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende