Hurra!!! I går var det duket for re-testløp fra Hammeren og opp til Ullevålseter. Vi skulle egentlig gå på rulleski opp Gjelleråsen, men pga av snø og glatteveier måtte vi ta beina fatt i steden for. Jeg kan ikke si jeg var så selvsikker på startstreken. Det har blitt usedvanlig lite trening i oktober siden sykdommen intraff. Jeg hadde altså ikke de største forventningene. Det ble ett jevnt løp mellom meg og Marie. Jeg var litt uoppmerksom på slutten og rakk ikke henge med på rykket hun satte inn i siste bakken. Jeg klarte og øke farten slik at ikke luka ble større, men klarte ikke å hente inn igjen det tapte.
Jeg kan jo trygt si at jeg gav alt jeg hadde for på toppen lå jeg å kjente litt på grusen, mens jeg pusta og pesa. Da stopper det opp noen folk og lurer på om jeg er bra, og om jeg trenger hjelp. Og alt dette skjer mens trenerne våre står og sekunderer de andre som kommer i mål. Det var jo ingen ting som feilte meg, jeg var jo bare sliten…så de bare føysa vekk alles bekymringer, og de gikk litt motvillig bort fra meg. Hehe det er jo litt søtt at de tar seg tid til å være bekymret for meg ;)
Vell sluttiden ble på 24:11 – 1:05 raskere enn i juni. Og med tanke på min ganske lange sykdomsperiode er jeg fornøyd.

Og i morgen skal jeg hjem til god bygda og gå på ski :) Det er ikke hver dag man kan skyrte av å ha skiføre i Oktober i Tomrefjorden

Tips oss hvis dette innlegget er upassende